Så er det 13.dag jul og julepynten skal ryddes vekk. I den mørkeste tiden har vi kunnet glede oss over farger og lys. Det er litt trist å pakke bort alt, men litt godt også. Når det første fargesjokket har lagt seg og alle rom ikke lenger føles tomme og fargeløse...så kjennes det jo litt ryddigere når det ikke er så mye ekstra "stæsj" over alt. Adventsstaken og alt som hører adventstiden til legges som alltid lengst frem i "juleskapene" og tanken er alltid at skal være lett å finne når adventa plutselig kommer om ett år. Men, hvert år er det likevel alltid noe jeg ikke husker hvor ble lagt når tiden kommer og det fører til litt advents-frustrasjon...men kanskje er det også en del av juletradisjonen;)