En deilig vårblomst dyrkes i vinduskarmen. Krokus betyr spesielt mye for meg, er et sterkt symbol på vår, håp, liv og glede. Vi har hatt en lengre periode med sjokk og sorg i familien. Dette må bare ta sin tid, men jeg kjenner at jeg har lite overskudd til blogging for tiden. Men jeg trenger etterhvert sterkt fokus på de små tingene som gir glede og energi, så når den største følelsen av nummenhet i kropp og sjel har lagt seg, da er jeg tilbake her. En sorg går over i andre faser..jeg vet det. Selv om livet akkurat nå ikke føles mulig å leve i full lykke og glede igjen...så går tiden helt av seg selv, og sorgen forandrer seg. Jeg har i en sjokkartet tid nå opplevd at det er mye mellom himmel og jord, som iallefall ikke jeg hadde begreper om før. Slikt gir en større dimensjon på ting. Evigheten føles ikke skremmende, men trygg og lys.

Oransje er en favorittfarge for tiden, muligens påvirket av alt det oransje under VM. jeg ble inspirert til å ha noe oransje i min egen garderobe og satser på et heklet skjerf/sjal. Jeg heklet dette mønsteret for en del år siden, men nå kunne jeg plutselig ikke finne igjen mønsteret. Gjett om jeg har lett gjennom alle hyller med hefter og permer, uten egentlig å vite hva jeg skulle lete etter, om det var et utklipp eller et hefte. Rauma finull i rett farge fikk jeg tak i, men mønsteret fant jeg ikke. Men så plutselig fikk jeg tilbake et gammelt Sandnes julehefte jeg hadde lånt bort, og tror du ikke ved alle tilfeldigheter at oppskriften var inni akkurat det heftet. Snakk om flaks! I oppskriften er det brukt Tove garn, men jeg tror Rauma fungerer minst like bra.Skjerfet skal toves og da blir det herlig mykt;)

Det har blitt fire slike marius-packman-luer etterhvert. Har brukt restegarn og variert mønsteret på hver lue. Kanskje blir dette julegaver til neste år...hvis ikke noen verdige trengende dukker opp og er kalde på ørene allerede nå i vinter;)

I dag har jeg bakt suppebrød. Syns dette brødet er så kjempegodt!

VM gull i lange baner, nå sist også til Mads Northug Ausdal. Jo vi feirer da her hos oss også, flagget til topps for hver gull;) Vi har hatt en voldsom vind, og skikkelig snøføyke, så det blir ikke så lenge vi våger å feire med flagget til topps. Ikke er det vel så mange som ser det heller, når sikten her er like dårlig som den til tider har vært i Holmenkollen...men det er da litt stas med å heise flagget også, vise litt glede og nasjonalfølelse!

Til sist et bilde av husets prins og kattegresset hans. Når snøføyka gjør alt hvitt ute, da er det visst godt å komme inn til sitt eget grønne gress og få spise så mye man vil: Han har i vinter knasket på en elefantfot (potteplante med lage grønne gresslignende blad), så nå var det på tide å gi ham litt vårfølelse på forskudd.